Aktuellt häfte

NIR 4 / 2022

Nordisk opphavsrett og kulturliv i lys av internasjonal og EU-rettslig utvikling. Innledning til det XVIII nordiske opphavsrettsymposiet

Nordic copyright law and culture in light of the developments in EU and international law. Introduction to the XVII Nordic copyright symposium

Ole Andreas Rognstad

Utviklingen i norsk opphavsrettspraksis og lovgivning 2019–2022

Developments in Norwegian copyright legislation and case law 2019-2022

Kristina Stenvik

Upphovsrättsutvecklingen i Sverige sedan 2019

Copyright development in Sweden since 2019

Patrik Sundberg

Effekt og implementering af EUs ophavsretsdirektiv (DSM) artikel 17 i dansk ret

Danish implementation and results of Article 17 of the EU DSM Directive

Maria Fredenslund

Gjennomføringen av artikkel 17 i DSM-direktivet fra et plattformperspektiv

Transposition of Article 17 of the DSM Directive from a platform perspective

Beatrice Ignacius

Hur har globala streamingplattformars inträde på den svenska mediemarknaden påverkat public service?

Implications for the Swedish AV-market of the development of streaming services

Rebecca Barzegar

Regulering af ophavsretsaftaler i dansk ophavsret efter DSM direktivet: Mod en ”velfungerende markedsplads for ophavsret”

Regulating copyright contracts in Danish law after the DSM Directive: “Towards a well-functioning market place for copyright!”

Jens Schovsbo

Kan den norske fremforingsavgiften pa ikke-vernede innspillinger beholdes?

May the charge on non-protected performances be retained in Norwegian law?

Mette Møller

Efterdønningerne af RAAP-dommen i Danmark

Repercussions of the RAAP judgement in Denmark

Lars Ærendal

Årsregister 2022

Contents 2022

Fördjupad rättsfallsanalys

Judgment of the Supreme Court of Iceland, dated 18 October 2018, in Case No. 329/2017, Sýn hf. vs. Síminn hf.

Copyright. Media law. Competition law. The dispute concerned the non-linear distribution of the television broadcast of the television station Sjónvarp Símans, owned by Síminn hf. Síminn hf. claimed that the distribution was both a breach of its rights as a television broadcaster under copyright law and a breach against a distribution agreement then in place between the parties, whilst Sýn hf. claimed that the distribution agreement did allow for the non-linear distribution and further that by denying it the possibility of non-linear distribution, Síminn hf. was in breach of both competition law and media law. The Supreme Court came to the conclusion that the distribution agreement did not allow for the non-linear distribution. Therefore the behaviour of Sýn hf. constituted a breach of Síminn hf. rights under copyright law, as well as media law. The Supreme Court added that regardless of whether Síminn hf. was in breach of competition law or media law, such breach could not allow Sýn hf. to decide on its own to continue the non-linear distribution.

Sø- og Handelsrettens dom af 3. maj 2018 (V-17-17)

Karnov Group Denmark A/S, udbyder den førende domssamling i Danmark ”Ugeskrift for Retsvæsen”, som normalt forkortes ”UfR”. Sagsøgte, J.H. Schultz Information A/S, udbyder ligeledes juridiske portaler med domsdatabaser og er dermed konkurrent til Karnov Group. Schultz indsamler selv dommene til domsdatabasen. Der er i Danmark kutyme for at referere til domme med brug af betegnelsen ”UfR” sammen med det relevante årstal og side. Schultz brugte UfR som meta-data, således at det i Schultz’ domsdatabase var muligt at finde en bestemt dom ved søgning på UfR-nummeret. Det var i sagen ubestridt, at Karnov Group havde varemærkeret til betegnelsen UfR. Retten fandt, at Schultz’ brug af UfR-nummeret ikke fremstod som en kommerciel kommunikation, men derimod som beskrivende information som middel til, at brugeren kunne identificere den pågældende afgørelse. Schultz’ brug af ”UfR” krænkede derfor ikke Karnov Groups varemærkeret. Schultz fandtes heller ikke at have udvist illoyal adfærd, herunder uretmæssig snyltning, og derfor havde Schultz ikke handlet i strid med markedsføringslovens § 3 om god markedsføringsskik.

Høyesteretts kjennelse (dommerne Bergsjø, Bergh, Falch, Matheson og Webster) av 26. april 2017 (HR-2017-833-A). Scanbox Entertainment A/S mot Telenor Norge AS.

1. Opphavsrett. Personvern. Ulovlig tilgjengeliggjøring av filmverk ved ”BitTorrent”-teknologi. Utlevering av opplysninger som identifiserer brukerne. Med henvisning til åndsverkloven § 56 b begjærte rettighetshaverne til filmen ”The Captive” utlevert abonnementsopplysninger, inkludert navn, post- og bostedsadresse, til abonnentene til IP-adresser som var benyttet til ulovlig tilgjengeliggjøring av filmen over Internett. Lagmannsretten tok ikke begjæringen til følge. Høyesterett, som behandlet anken over lagmannsrettens kjennelse i avdeling, opprettholdt avgjørelsen. Retten uttalte at personvernhensyn må veies mot rettighetshaverens interesser i den konkrete saken. Tilgang kan gis hvis overtredelsen er av et visst omfang, men også andre elementer må trekkes inn, som grovhet, skadevirkninger og type verk. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner måtte forstås slik at den var oppmerksom på at personvernhensyn måtte trekkes inn i vurderingen. Det var ikke uttrykk for feil lovforståelse når lagmannsretten hadde lagt vekt på at det ikke var ført bevis for at krenkelsen var av ”et visst omfang”.

Høyesteretts dom (dommerne Ringnes, Høgetveit Berg, Berglund, Matheson og Webster) av 15. november 2017 (HR-2017-2165-A). Kari og Kjell Aukrusts stiftelse og Hunderfossen familiepark AS mot Caprino Filmcenter AS.

2. Opphavsrett. Vernet for bearbeidelser, åndsverkloven 1961 § 4 annet ledd. Tittelvern, åndsverkloven 1961 § 46. Høyesterett fant at berg-og-dalbanen ”Il Tempo Extra Gigante” ikke gjorde inngrep i opphavsretten som Caprino Filmcenter påberopte seg til modellbilen ”Il Tempo Gigante”, en sentral rekvisitt i den norske filmsuksessen ”Flåklypa Grand Prix”. Modellbilen var laget på basis av en tidligere tegning av Flålypa-universets skaper, kunstneren Kjell Aukrust, men Caprino Filmcenters anførsel om krenket ”bearbeidervern” førte ikke frem. Videre ble en tegning som Kjell Aukrust hadde laget av bilen etter at modellbilen var ferdigstilt, ikke ansett som en bearbeidelse av denne, men et verk Aukrust alene var opphavsmann til. Caprino Filmcenter kunne endelig ikke påberope seg tittelvernet i åndsverkloven 1961 § 46 til å nekte Aukrusts rettsetterfølgere å bruke tittelen ”Il Tempo Gigante.”

Høyesteretts dom av 11. desember 2017, HR-2017-2356-A (høyesterettsdommerne Endresen, Webster, Kallerud, Noer og justitiarius Øie). GlaxoSmithKline AS mot Sandoz A/S og Novartis Norge AS.

3. Varemerkerett. Farge som varemerke. Innarbeidelse. En bestemt nyanse av fargen lilla var ikke innarbeidet som varemerke for astmaog KOLS-medikamenter. Vektlagt at selskapet som hevdet å ha innarbeidet fargen, hadde brukt den i ulike nyanser, og at produsenter hadde brukt fargekoder på en systematisk måte for å angi formål og funksjon for ulike kategorier av medisiner. Friholdelsesbehovet ble fremhevet. Uttalelser om relevant omsetningskrets og vekten av markedsundersøkelser.